Visjonen til skolen vår er «Vi vil vere ei drivkraft for kunnskap, utvikling og mangfald.» Satsningsområdene til skolen er «Rekrutering, miljø og samhandling.». I dette ligger det at alle har rett til et trygt og godt skolemiljø, alle skal bli sett, hørt og tatt på alvor. Alle elever på Setesdal vidaregåaende skole skal oppleve trygge voksne som jobber målrettet for elevmedvirkning, trivsel, inkludering og relasjonsbygging. 

• Skolen blir informert om rusplanen
• Skolen sammen med elevrådet arrangerer jevnlig aktiviteter i midtfri som skal skape samhold og gode opplevelser
• Holdninger til rus, kunnskap om rus og konsekvenser av rusbruk er på timeplanen gjennom skoleåret
• Rusforebygging har en naturlig plass i læreplanverket
• Skolen har eget rusteam.   

Rektor - Jens Petter Røed

Skolens ruskontakt – Odd Helge Føreland

SLT koordinator Evje og Hornnes – Line Håberg Løvdal

SLT koordinator Bykle og Valle - Tone Avdal

Politikontakt Evje og Hornnes – Øyvind Haugen

Politikontakt Bykle og Valle – Ubemannet til august/september

Helsesykepleier Evje og Hornnes – Siw Halldis Aas

Helsesykepleier Valle og Hovden - Ingrid Bjønnes 

• Rusmidler er ulovlig på skolen og alle opplæringsarenaer.  
• I saker som omhandler rus når elev er under 18 år: Skolen skal informere foresatte, men det skal gjøres i samarbeid med elev. Før foresatte informeres, snakk med eleven og bli enige om hvilken informasjon foresatte skal få og hvordan.  
• I saker som omhandler rus når elev er over 18 år: Skolen må få samtykke av eleven for å informere foresatte.  
• Ved skolestart: Rektor og/eller ruskoordinator informerer ansatte om handlingsplanen for rusrelaterte hendelser
• Rektor og/eller ruskoordinator informerer foresatte til vg1-elevene om handlingsplanen for rusrelaterte hendelser på foreldremøte ved skolestart.  
• Kontaktlærere informerer elevene om handlingsplanen for rusrelaterte hendelser ved skolestart.  
• Skolen samarbeider med elevrådet, skolehelsetjenesten, og foresatte i det rusforebyggende arbeidet.  
• Skolen deltar i Samarbeid for en trygg og inkluderende russetid, som driftes av fylkesadministrasjonen, og følger deres plan.  
• Skolen har en egen rutine for samarbeid med russestyret. Skolen har en egen russekontakt.  

Skolen har ikke dokumentasjonsplikt i rusrelaterte saker utover det som gjelder for generell elevoppfølging. Ved arkivering i P360. Skriv kun fakta (for eksempel at samtalen er gjennomført, tema for samtale, hvem som er informert). Lagres som notat uten oppfølging, sensitivt innhold, i sikker sone. 

Med rusmidler menes alkohol, narkotika, doping og ikke forskrevne legemidler.  

De mest vanlige rusmidlene: Alkohol og hasj/marihuana (Ungdata 2025, Setesdal vgs).

Ikke ta praten når vedkommende er ruset

Ikke gå inn i samtalen med mål om å endre personen eller personens rusbruk.  

Det kan være lettere for eleven å snakke om dere er ute å går eller i en aktivitet.  

• Spør personen om vedkommendes bruk i stedet for å komme med antakelser.  
• Når personen er ferdig med å snakke, gjenta det som har blitt sagt (slik at du har forstått det) så kan eventuelle misforståelser rettes opp i.
• Snakk konkret, ikke forvent noen innrømmelser.  
• Bruk uttalelser som begynner med «jeg» heller enn uttalelser som begynner med «du». F.eks. «Jeg blir bekymret/sint/frustrert når du ….» i stedet for: «Du gjør meg bekymret/sint/frustrert»  
• Hold deg til saken, ikke bli dratt inn i krangler eller diskusjoner, vær en aktiv lytter og støtteperson.  
• Ikke kritiser personen.  

Se eget vedlegg til handlingsplan for når:  

Ansatte bekymres fordi elev endrer atferd. Vedlegg 1

Elev er ruset på skolen. Vedlegg 2

Elev under 18 år blir oppdaget i å bruke, kjøpe eller selge rusmidler, vedlegg 3.

Elev søker hjelp for sitt rusbruk. Vedlegg 4.

Ansatte bekymres fordi lærling/lærekandidat endrer atferd. Vedlegg 5.  

Det er mistanke om at lærling/lærekandidat er ruset i arbeidstiden/opplæringsbedrift. Vedlegg 6.  

Lærling/lærekandidat under 18 år blir oppdaget i å bruke, kjøpe eller selge rusmidler. Vedlegg 7

Ansatte har mistanke om salg eller oppbevaring av rusmidler på lærebedrift. Vedlegg 8

Lærling/lærekandidat søker hjelp for sitt rusbruk. Vedlegg 9. 

Saker som involverer rusmidler, er komplekse og sammensatte. Ansatte skal ikke være alene om å håndtere utfordringene, men skal søke støtte hos kollegaer, ruskoordinator og/eller ledelsen.  

«Elever fra videregående skoler mener at det rusforebyggende arbeidet bør omhandle mange aspekter ved rus, som fest og vennskap, holdninger, mot, gruppepress og psykisk helse. Elevene ber om at de voksne må ha et åpent sinn, de må bry seg, lytte og vise omsorg. Videre handler elevenes innspill om viktigheten av generelle forebyggende tiltak for et godt skolemiljø, hvor tillit og trygge relasjoner mellom elever og voksne er nøkkelord.» Skolen legger til rette for elevmedvirkning. Arbeidet bruker først og fremst elevrådet i dette arbeidet.    

• Hovedmålet med rutinen er å se, bry seg, lytte og vise omsorg. Det skal være kort vei fra strev til hjelp.
• Signaler som kan indikere rusbruk, men kan også skyldes mange andre ting i en ungdoms liv: Økt skolefravær, endring i karakterer/likegyldighet, nye venner, Trøtthet/forsover seg/glemmer avtaler, endringer i humør og handlinger.
• Kroppslig uro, angst, tristhet eller konsentrasjonsproblemer

De ansatte skal følge opp:

• Når man er bekymret for om en elev har et rusproblem.  
• En elev møter beruset/ruset på skolen eller bruker rusmidler i skoletiden
• Når man mistenker eller oppdager at noen omsetter rusmidler på/ved skolen.              

Trygghet og gode relasjoner er veldig viktig i arbeidet med ungdommen, det skal også gjenspeile seg i det rusforebyggende arbeidet. Ved bekymringsfull atferd, og mistanke om rus, er praten med eleven av særlig betydning. Her er det viktig at man har god relasjon til eleven.  

Dette kan være noen gode kjøreregler for å få en god samtale:

• Ikke ta praten når vedkommende er ruset
• Ikke gå inn i samtalen med mål om å endre personen eller personens rusbruk.  
• Det kan være lettere for eleven å snakke om dere er ute å går eller i en aktivitet.  
• Spør personen om vedkommendes bruk i stedet for å komme med antakelser.  
• Når personen er ferdig med å snakke, gjenta det som har blitt sagt (slik at du har forstått det) så kan eventuelle misforståelser rettes opp i.
• Snakk konkret, ikke forvent noen innrømmelser.  
• Bruk uttalelser som begynner med «jeg» heller enn uttalelser som begynner med «du». F.eks. «Jeg blir bekymret/sint/frustrert når du ….» i stedet for: «Du gjør meg bekymret/sint/frustrert»  
• Hold deg til saken, ikke bli dratt inn i krangler eller diskusjoner, vær en aktiv lytter og støtteperson.  
• Ikke kritiser personen.  

Se eget vedlegg til handlingsplan for når:  

• Ansatte bekymres fordi elev endrer atferd. Vedlegg 1.
• Elev er ruset på skolen. Vedlegg 2.
• Elev under 18 år blir oppdaget i å bruke, kjøpe eller selge rusmidler, vedlegg 3.
• Elev søker hjelp for sitt rusbruk. Vedlegg 4.
• Ansatte bekymres fordi lærling/lærekandidat endrer atferd. Vedlegg 5.  
• Det er mistanke om at lærling/lærekandidat er ruset i arbeidstiden/opplæringsbedrift. Vedlegg 6.  
• Lærling/lærekandidat under 18 år blir oppdaget i å bruke, kjøpe eller selge rusmidler. Vedlegg 7.
• Ansatte har mistanke om salg eller oppbevaring av rusmidler på lærebedrift. Vedlegg 8.
• Lærling/lærekandidat søker hjelp for sitt rusbruk. Vedlegg 9 .

www.rusinfo.no 

www.ung.no  

Slik snakker du med ungdom om rus | KORUS 

https://www.bufdir.no/foreldrehverdag/ungdom/grenser-bekymring-og-sex/du-forst---foreldre-og-ungdom-om-rus/